Slow Food handler om å dyrke de enkle gledene ved god mat i godt selskap og koble matgleden med en forpliktelse overfor dyr, natur og mennesker.
StartsidenOm Slow FoodBli MedlemKontakt oss

Fakta om Smakens Ark, presidier og stiftelsen for biologisk mangfold

Norske presidier — Norge hadde pr. 7. november 2008 5 produkter registrert som presidia.
Brimost fra Undredal, Røykesild fra Sunnmøre, Klippfisk fra Møre og Romsdal,Tørrfisk fra Sørøya i Finnmark og Villsau.

Smakens Ark, presidier og stiftelsen for biologisk mangfold er sentrale begreper i Slow Food bevegelsen. Over 700 produkter fra hele verden er registrert i Smakens Ark av disse så er drøyt 100 presidieprodukter. Norge har i dag 6 presidieprodukter. Først ute var Brimost fra Sognefjorden, så fulgte tørrfisk fra Sørøya, røykesild fra Sunnmøre, den norske villsauen, klippfisk fra Kristiansund samt pultost fra Opppland og Hedmark.

Mangfoldet i landbruket
I forslaget til ny lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (naturmangfoldloven) heter det bl.a. i § 5 at «Det genetiske mangfold innen domestiserte arter skal forvaltes slik at det bidrar til å sikre ressursgrunnlaget for fremtiden.» Det er dette som mer populært kan kalles mangfoldet i landbruket, og som ofte blir glemt når det er snakk om biologisk mangfold. Slow Food tar mangfoldet i landbruket på alvor, og opprettet i 2003 Slow Foods stiftelse for biologisk mangfold som bl.a. har ansvaret for samordning av Smakens Ark og Slow Foods presidier.

Smakens Ark
Smakens Ark ble startet av Slow Food i 1996 for å finne fram til tradisjonelle matprodukter av høy kvalitet, registrere disse, og gjøre dem mer kjent. Arken omfattet per 1.mars 2008 743 registrerte produkter fra hele verden.

Norge hadde per 29. september 2009, 6 produkter registrert i Smakenes Ark:

Villsau (Presidium)
Villsau ble godkjent som Slow Foods fjerde norske Presidium på matmessen Salone del Gusto i Torino den 27. oktober 2006. Villsau eller gammelnorsk sau tilhører den opprinnelige norske landrasen av sau. De er små, nøysomme, og hardføre dyr som går ute året rundt i lyngheiene på den norske vestkysten. Der lever de av lyng, gras og urter, gjerne supplert med litt tang og tare i sjøkanten. Denne dietten gir dem et spesielt mørt og velsmakende kjøtt. Presidiet er opprettet av Slow Food i samarbeid med Norsk Villsaulag BAs omkring 400 produsenter, og stiller strenge krav til produksjon og produktkvalitet. Se også www.villsau.no

Brimost fra Sogn (Presidium) les mer
I Sogn blir brun geitost kalt brimost, ellers i Norge er Undredalsost et kjent navn. På 1900-tallet ble tradisjonsystingen ble nesten utradert og den lokale brimosten erstattet av masseprodusert mysost. Undredal Stølsysteri er en av de få produsentene som fremdeles lager geitost av rå (upasteurisert) melk. De var også de første i landet som fikk autorisasjon til å lage ost av rå geitemelk. Presidiet vil fremme produksjon og bruk av geitost av høy kvalitet slik den lages i indre Sogn, og arbeide for produsentenes rett til å lage ost av rå mjølk.

Sølvsild, gullsild og hardrøykt sild fra Sunnmøre (Presidium) les mer
Røykt sild var en gang et kjent produkt på norske middagsbord, men nå er den nesten forsvunnet. Den ene produsenten som fremdeles røyker på tradisjonelt vis på Sunnmøre, Njardar AS på Nærøy, eksporterer det meste av sin produksjon. Sølv- og gullsild går til Italia, Hellas og Spania, mens hardrøykt sild går til Jomfruøyene og de franske Antillene. Presidiet vil arbeide for å gjøre tradisjonell røykesild av høy kvalitet mer kjent, også i Norge.

Tørrfisk fra Sørøya i Finnmark (Presidium)
Torskefisket skjer med små båter bare to timer fra øya. Fangsten skjer med snurrevad, line og juksa. Tørkingen foregår på tradisjonelt vis på hjell. Presidiet vil arbeide for å sikre tradisjonelle produksjonsmetoder, og å fremme bruken av tørrfisk av høyeste kvalitet.

Klippfisk fra Kristiansund (Presidium)
Omkring Kristiansund finner vi det området som egner seg best for klippfiskproduksjon. Gyteklar skrei gir den beste klippfisken. Fisken saltes i minst tre uker før tørking. Tradisjonelt har den blitt soltørket på berget utendørs, i to-tre uker, noe som også gir den beste klippfisken. Etter tørking blir fisken saltmodnet i lang tid. Det arbeides for å sikre tradisjonelle produksjonsmetoder, inklusive soltørking utendørs, og å fremme bruken av klippfisk av høyeste kvalitet

Pultost fra Hedmark og Oppland (Presidium)
Pultost er en av våre gamle surmelksoster, som lages ved syrning og oppvarming av melka, uten tilsetning av løpe. Presidiet omfatter produsenter som lager osten av upasteurisert melk. Noen baserer seg på melk fra de gamle kurasene, noen yster på setra, og noen modner osten i trekar (nøler) hvor den riktige bakteriekulturen sitter i trevirket. Presidiet er opprettet for å beholde et større mangfold og høyere kvalitet enn det som er mulig i industriell produksjon. Kontakt: Helen Davey – helen.davey@brednett.no
(Teksten er hentet fra PDF brosjyren Smakens Ark 2009)

Presidier
Smakens Ark dokumenterer litt av det mangfold som finnes av tradisjonelle matprodukter, men er ikke nok til å sikre deres fremtid. Derfor har Slow Food opprettet presidiene, små prosjekter hvor håndverksprodusenter går sammen med Slow Food for å fastlegge retningslinjer for produktets kvalitet og ekthet, og for å fremme bruken av produktene, ikke minst lokalt. 8. april 2011 var det nesten 947 arkprodukter og 342 presidieprodukter registrert. les mer

PDF:De norske Slow Food presidieproduktene:Brimost,Røykesild, Tørrfisk, Villsau, Klippfisk fra Møre og Romsdal og Pultost

Presidiene kan sammenlignes med EUs ordning med beskyttede opprinnelsesbetegnelser. Slow Foods kriterier er ofte strengere. Presidiene har heller ingen rett til å bruke Slow Foods merke på produktene. Markedsføring skjer først og fremst gjennom Slow Foods trykksaker og utstillinger.

Presidieprosjekter i utviklingsland bidrar til å beskytte tradisjonelle matplanter og husdyrraser mot presset fra sorter og raser som markedsføres av multinasjonale selskaper. Eksempler på dette er Barioris fra Sarawak på Borneo, tradisjonelle potetsorter fra Andesfjellene i Argentina og Peru, og Mananara-vanilje fra Madagaskar. Prosjektene koordineres av Slow Food-stiftelsen for biologisk mangfold. Stiftelsen bygger opp og støtter prosjekter som tar vare på verdensarven av mangfold i landbruket og mattradisjonar.

Komitéen for Smakens Ark i Norge
består av følgende personer:
Ove Fosså (leder),
ovefossa@online.no

Pascale Baudonnel, Norsk Gardsost (ost og meieriprodukter),
pascale@gardsost.no

Åsmund Asdal, Norsk Genressurssenter (frukt og grønnsaker),
aasmund.asdal@bioforsk.no

Terje Inderhaug, Hordaland Fylkeskommune (fisk og skalldyr),
Terje.Inderhaug@post.hfk.no

Wigdis Espeland, Universitetet i Bergen (forskning),
Wigdis.Espeland@ikk.uib.no

Brimost fra Undredal — Norges første Slow Food presidieprodukt

Nye bilder