Runar Sørli og Hanne Fjeldbraaten tok i mot på Sørli Gård et stykke utenfor Sarpsborg. Jord til bord¹hadde tatt turen til Østfold for å se nærmere på økologisk eggproduksjon.

Bli med til Sørli Gård og lær mer om økologisk hønsedrift

På toppen av Høsbjøråsen like ved Brummundal ligger Høgda Gårdsmeieri. Veien opp er bratt, det føles som om bilen er på vei rett opp i himmelen, der den tar seg oppover på førstegir.

Les mer om Høgda Gårdsmeieri

I Bjørnsons rike Gausdal ligger det et flott lite ysteri. Ved Segalstad bru svingte vi i jord til bord redaksjonen til venstre og kjørte 1 ½ kilometer oppover riksvei 255, svingte nok en gang til venstre, 500 meter opp bakken til Holen gardsysteri.

les mer om presidiepulost

Hanne Frosta

Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris 2010 gikk til Hanne Frosta som driver restauranten Hanne på Høyden i Bergen. På Åker Gård den 4. juni i Hamar fikk Hanne denne flotte utmerkelsen.

Kriteriene for å få prisen er å sette fokus på ildsjeler i nærmiljøet med fokus på:

• Hvem har satt tydelige matkulturelle spor i by og bygd.
• Hvem har med entusiasmen kjempet for hjemlige mattradisjoner og de gode norske råvarer.
• Dette i kombinasjon med de øvrige forutsetninger som er grunnlaget for prisen.

Juryen begrunner årets tildeling med at Hanne Frosta er nyskapende med røtter i norsk mattradisjon. “Hun er en matfilosof som villig deler sine kunnskaper med andre og hun er initiativtaker til uttallige matprosjekter. Hanne Frosta har og utviklet en evne til å definere smak – på mat – et gebet som stort sett har vært forbeholdt vinskribenter.”

Hanne Frosta er også engasjert i Slow Food Bergen. Våren 2006 besøkte Slow Foods grunnlgger Carlo Perini Norge og Bergen. Carlo Petrini reiser verden rundt og promoterer god, ren og rettferdig mat. Og selvfølgelig smaker denne matglade italiener på mye god mat. Ekstra hyggelig var det å høre at det lammekjøttet som han fikk servert av Hanne Frosta var det beste han noensinne hadde spist.

Carlo Petrini hadde fått servert langtidsbakt villsaulår fra Lygra.

Hanne fortalte meg hvordan hun lagde retten:
“Dette er en rett som framhever den gode villsau smaken. Her har jeg trukket fra i stedet for å legge til.”

DETTE GJØR DU:

Lammekjøttet beines ut og bindes opp. 
Svi av på stekepanne. 
Krydre med Helios havsalt. 
Ha i ovn på 70 grader. Ca 7 timer. Bruk steketermometer. 
Kjernetemperatur skal være 57 grader.
Saus: 
Brun godt av beina, sammen med løk, gulrot, sellerirot. 
Ha i kjele. Ha på halvparten vann og halvparten rødvin, til beina dekkes. 
Ha i en Timian kvist & rosmarinkvist. (Kan ha litt hvitløk i om man må) Kokes sakte ned. 
Siles, smakes til med lynghonning, salt og pepper.
Skal være kraftig skysaus.

TILBEHØR:
Grønnsaker kuttes i staver og smørdampes. Til al dente. 
Sellerirot, gulrot, persillerot, pastinakk. 
Gode poteter vaskes godt og kokes med skall. Serveres som de er.

KILDE:
Horecanytt
RELAVANT INFORMASJON:
Det beste jeg har smakt, fortalte Carlo Petrini om norsk villsau
Villsau et Slow Food presidium

Lillehammer bryggeri ble nedlagt i 1983. Ildsjeler med sans for godt øl og lokal kulturhistorie startet opp igjen med ølbrygging i 2006.

Bryggeriets hjemmeside – Bilder – Kartreferanse
Jord til bord møtte opp på Lillehammer Bryggeri grytidlig en søndags morgen. Vi skulle være med å brygge øl, slå av en prat om hverdagen og ta bilder.
Ingunn Veitberg og Randi Dahlum Johansen hadde satt av hele søndagen til brygging. Første ladning eller batch settes nå klokka sju og neste klokka ett fortalte Ingunn og Randi. De to kvinnelige bryggerne har sammen med bryggerimester Arild Tandberg utviklet fire ølsorter. Arild Tandberg er norgesmester i ølbrygging. Damene har utdannelse fra Den skandinaviske bryggerihøyskolen i København og kan smykke seg med tittelen diplombryggere.
Damene går i gang med bryggingen. Rutinerte hender styrer det nye og flotte anlegget som kommer fra Østerrike. Blanke kobbertanker, rør og datastyring styrer bryggerne med den største selvfølgelighet. Selv om mye er automatisert så er det kjekt meg egne manuelle vurderinger. Bryggerne fører logg med kommentarer og merknader om utviklingen. Malten skal (meskes) godgjøre seg. Det skal tilføres humle, gjær og godt lillehammervann.
(Det er kun fire ingredienser i norskt øl, humle, malt, gjær og vann. Norge er et av få land som følger renhetsloven. I mange andre land er utvalget og bredden større i og med at de blander inn råfrukt. Øl-landet Belgia er et foregangsland på øl tilsatt råfrukt.)
Bryggingen foregår rett bak disken til bryggeriets pub. Her snakker vi om ekte kortreist øl, det er snakk om få meter.
I dag brygges det pils. – Det er pils det går mest av kan Ingunn fortelle. Pilsen har fått navnet etter Lillehammers første industrigründer, Fredrik Hamond. Pills har sin opprinnelse i Plzen i Tjekkia. Hammonds Pils har en god bitterhet og lang ettersmak.
De tre andre sortene som brygges på Lillehammer Bryggeri er ale, hveteøl og stout.
Wieses Ale har navnet sitt fra Lillehammers første ordfører Ludvik Wiese, som også var en foregangsmann i etableringen av dampskipstrafikk i Norge. Ølet ale er den eldste ølsorten, gjæres på høyere temperatur noe som gir mer smak og aroma til ølet.
Pipe Larsens hveteøl har navnet sitt fra Gudbrand Larsens pipefabrikk som skapte en internajonal merkevare med sine piper. Hveteøl har sin opprinnelse fra den gang hvete og bygg vokste i samme åker. På grunn av hveten blir dette et uklart øl. Smaken er syrlig og frisk.
Bues Stout har navnet sitt fra Erik Bue oppfinner som også var ansvarlig for byggingen av Lillehammer Brenneri og Lillehammer Bryggeri i 1847. Bues Stout er av irsk opprinnelse og er et mørkt og kraftig øl med hint av kaffe.
Maten som bryggeriet serverer har lokale smaker på menyen. Ølpølse fra Annies Pølemakeri på Ringebu med upasteurisert og smakfull rømme fra Holen Gardsysteri med godt flatbrød til var noe som falt i smak hos undertegnede og fotograf John Tollefsen. Vi hadde hygget oss på bluesaften i bryggeriet kvelden før. “Grunnforskning” på bryggeriets ølsorter og ølpølse og rømme var godt for ganen.
I Bryggeriposten’s meny kunne de blant annet tilby: Bratwürst fra Annies Pølsemakeri, Bryggeriet’s “Elg i bayer” eller Ørret a la Hunderfossen. Lokale produsenter og lokale navn på rettene.
Lillehammer bryggeri som startet opp som følge av en whiskytur til Skottland drives på dugnad av entusiaster. 22. mai åpnet de med uteservering ute i bakgården. Til høsten blir det tapping på flasker (bilde av etikett) i tilegg til fatølet som bryggeriet har i dag.
Slow Food har med sitt jord til bord prosjekt til oppgave å synliggjøre den flotte jobben som våre småskalaprodusenter av lokalt mat og drikke gjør.
Slow Food følger retningslinjene god, ren og rettferdig når mat og drikke skal beskives. Lillehammer er ølet godt på smak, Det er rent dvs. ikke til skade for dyr, natur eller mennesker, det er kanskje ikke helt rettferdig i forhold til Slow Food’s prinsipper. Rettferdig betyr at den som produserer får en fair betaling for den jobben som gjøres. Lillehammer Bryggeri drives av entusiaster som ikke får lønn, sikkert en nødvendighet i en oppstartsfase. La oss håpe at de klarer å bygge opp en virksomhet med et trygt økonomisk fundament som skaper trygge og varige arbeidsplasser. Det er opp til oss forbrukere eller med-produsenter som vi i Slow Food liker å kalles oss.
Ta turen innom bryggeriet i Elvegata 19 (bilde: flyfoto) få med deg latter, glede og gode historier. Alt forankret opp mot lokal kunst-, industri- og matkultur.
 
RELATERT INFORMASJON:
Øl og mat passer godt sammen. Mikrobryggeriet Haandbryggeriet i Drammen har laget en flott oversikt
Gudbrandsdalmat – et nettverk av gode mat og drikke produsenter.
Bli tilhenger av Lillehammer Bryggeri på Facebook

(Artikkelen er tidligere publisert på www.slowpix.org)

Et godt måltid

Kapp på Toten har vært i media den siste tiden ikke minst på grunn av NRK’s program, transene på Toten har fått Carl I. Hagen til nesten å gå i transe. Urbane totninnger lager revy og får sikkert folk til å le og gå i transe de også. Slow Food hadde tatt turen til Kapp for å se nærmere på de mer hverdaglige syslene. Vi skulle besøke et eldresenter og verdens eneste ertebrødfabrikk.

Røverhistorier, fersk suppe og ertemelets lange reise var noe av det vi fikk servert.

Ertebrød

Ertebrødet lages på Kapp, Østre Toten og alle ingredienser er i dag dyrket på jorder rundt den lille flatbrødfabrikken Holmen Crisp, verdens eneste leverandør av erterflatbrød.

Flatbrødfabrikkens hjemmeside – Kartreferanse – Bilder

Erteflatbrød er laget av rug, hvete og ertemel. Rug og hvete har vært enkelt å få tak i fra nærområdet forteller Håkon Rostad til oss i jord til bord, ertemel har hatt en lengre reise. I begynnelsen så kjøpte vi ertemelet fra USA noe vi gjorde frem til oljekrisen på 80-tallet. Krisen førte til en prisøkning på melet, vi så oss nødt til å søke etter andre og rimeligere leverandører.

Vi fikk skaffet oss en avtale om levering av ertemel fra Sverige. Svenskene har en stor produksjon av gule erter fordi mange har tradisjon med å spise hjemmelaget ärtsoppa på torsdager.

i 2009 ført tilfeldigheter til at daglig leder ved Holmen Crisp møtte nabo Hans Petter Enger på garden Groseth i Nordlia som produserte nettopp gule erter. Ertemelets reise fra USA via Sverige er et avsluttet kapittel. Nå kjøper Holmen Crisp kortreiste erter av Hans Petter Enger. Ertene sendes sendes til Ottadalen mølle for maling før de returnerer til flatbrødfabrikken.

Og enda mer kortreist (PDF) kan det bli. Erteprodusent Hans Petter Enger leverer 25 tonn til Holmen Crisp av en totalproduksjon på 35 tonn. På grunn avtalen med flatbrødfabrikken vil Hans Petter nå bygge egen mølle.

Og designet på pakka spør jeg, har den alltid vært slik. Ja sier Håkon, den har vært uforandret i 60 år. Den enste endringen har vært størrelsen på pakka. Den er endret fra 450 til 400 gram, litt på grunn av å få en mer psykologisk pris overfor butikk-kjedene, forteller Håkon. Det er noe vi angrer på i dag, fortsetter Håkon. Mesteparten av ertebrødsalget er koblet opp mot rakfisk. Folk kjøper en pakke til høstens rakfisklag og tenker ikke på vekten. Kundene kjøper like mange pakker som før men mindre volum.

Og skrivemåten? – Det står erterbrød på pakka, burde det ikke hete ertebrød? Det er det mange som har lurt på, svarer Håkon. Hva er det som er riktig? Jeg har sjekket med Per Egil Hegge i Aftenposten og han sier at begge skrivemåtene kan brukes.

Vi i jord til bord redaksjonen takker for oss. Dette var ekte Slow Food er fotograf John Tollefsen og jeg skjønt enige om. Slow Food’s enkle filsofi er å vurdere om maten er god, ren og rettferdig. Flatbrødet er godt på smak, det er rent det vil si ikke til skade for dyr,natur eller mennesker. Og rettferdig produsenten skal får en rettferdig betaling for den jobben han gjør. Alle faktorer er oppfylt.

Den lille flatbrødfabrikken har fått Arne Brimi til å komme med gode og smakfulle ertebrød oppskrifter.

SETERGODT
Bland sammen rømme og tyttebærsyltetøy. Riv brunost og rør inn. Piskes stivt og smøres i et tykt lag på ertebrødet.

FISKE-SNACK
Bland sammen rømme, litt vann og røkt ørret eller laks. Kjør blandingen i hurtigmikser. Blandingen smøres i et tykt lag på ertebrødet.

FISKERENS TRØST
Lag en god potetstappe. Rør inn kokt, lettsaltet og benfri torsk i mosen. Stek bacon i små terninger. Legg mosen på et fat strø bacon over og stikk erteflatbrød i mosen og bruk flatbrødet til å spisen med.

URTEDIP
Pisk rømme og tilsett finahkkede urter som f.eks persille, dill og estragon.

KAVIARDIPP
Pisk rømmen tykk. Tilsett vanlig kaviar og finhakket gressløk.

Ertebrødet får du kjøpt i de fleste velassorterte dagligvarebutikker i Norge.

Er du en ihuga tilhenger av ertebrødet fra Kapp, Østre Toten ved Mjøsa kan du tillegg til å kjøpe brødet bli tilhenger på Facebook gruppen, ertebrødets venner.

( Artikkelen er tidligere publsert på slowpix.org )

Utelunch på Ro

Det ligger et sted bak den evige sne er kanskje slik Bjørnson ville sagt det om han skulle ha ytret noe om Kulturstua i Ro i Gausdal. Langt inne i en dal høyt oppe i lia finner du et mat og kultursted i særklasse. Jord til Bord tok turen innom i begynnelsen av mai i år.

Bli med til kulturstua i Ro.

God mat gleder

Hva slags mat serverer vi våre eldre? Hvordan står det til med maten og matgleden på våre eldrehjem? Det ville vi finne ut av og tok en tur til Toten. Vår døråpner er Slow Food prosjektet ”jord til bord” som har til hensikt å synliggjøre norsk matkultur og spesielt lokal småskala matproduksjon.

RELATERT INFORMASJON:
Bilder fra Kapp bo og servicesenter – Kartreferanse

Undertegnede og fotograf John Tollefsen ankom Kapp bo og servicesenter rett før middagen klokka ett. Ja, du hørte riktig våre eldre får middag da. Vi ville slå av en prat med kokk Torunn Solhaug og med noen av beboerne og finne ut hva maten og måltidet betyr for dem i hverdagen. Kokk Torunn bød på en matbit og fortalte om maten hun serverte beboerne. Kjente tradisjonsrike matretter som de eldre kjenner igjen, gode fyldige sauser gjerne med litt smør og fløte. Godt kokte grønnsaker og poteter som ble spist opp1 var viktigere enn kortere koketid for næringsstoffenes skyld, kunne Torunn fortelle oss.

Det viste seg fort at de tre eldre damene jeg slo av en prat med var svært kunnskapsrike. Råvarer, slakting, ysting, tradisjonsrike matretter, smak og nytelse var noe av det vi var innom i løpet av en times tid. Og favorittmaten, spør jeg? Ingrid Frydenlund og Ingeborg Sæther var enige om at fersk suppe med krumme og flatbrød var det beste de fikk. Aslaug Aagenæs ønsket seg karbonader med mye stekt løk. Torunn kom med middagen, lammebog med kålrot og poteter med en god og fyldig saus til. (Og pluss i margen for å bytte ut de ordinære knivene med biffkniver. Små detaljer som bidrar til optimale matopplevelser.)

Årntli’ kokt mat må vi ha, sier Ingeborg og forteller en historie om da gebisset forsvant og hun var uten tenner ei god stund. – Det blei graut og painnkaku ei god stund da.

Nå ska’ je fortælja deg en historie fortsetter Ingeborg som nå er i siget. I slaktetia’ var det ei ungjinte som hadde fått ein butt mæ blod og et kælvhuggu mæ seg hemmat. Men på veigen så datt a og vælva bytta og mista kælvhuggu. Da kom dæ ein voksen mænn gåandes. Det gikk bra med mei, sa jinta. –men ikke så bra hainn dær sa mænn og så alt blodet og kalvehodet. – kanskje like greit for det hadde itte vørti folk tå denna, konkluderte mannen.

- Nå tulle ru’ fælt, kommenterer Aslaug. Detta ha je itte hørt om. Har du itte hørt den, kom det muntert fra historiefortelleren. Praten med Aslaug og Ingeborg går livlig videre mellom munnfullene.
Etter desserten er damene vel fornøyde. – Maten er god nå, det var’n itte før, forteller Aslaug. – Je’ husse godt den gongen vi fekk får-i-kål, ein beinstubb mæ no kjøtt på, hard kål og harde pottiter. Jeg klarte itte å eta opp, og måtte sende ut att maten, ytrer Ingeborg.2

Hva med de andre måltidene spør jeg? Tiden mellom kveldsmat ved 18-tiden og frokost kan vel av og til bli lang. Begge damene nikker og er enige, og fortsetter: – Det gjelder å ha litt på lur noe i bakhånd sjøl, så går det bra.3

Vi takker damene for praten, dette hadde vært hyggelig. Her var ikke så mye snakk om ernæring men om den gode tradisjonsrike maten, måltidet og rammen rundt. En tydelig meny som beboerne leste, bygget forventning til måltidet som skulle komme. Lukt og skramling fra kjøkkenet nok en forventningsbygger. Mat som ble spist med nytelse, i trygge omgivelser hvor praten gikk om løst og fast. Vi hadde fått en leksjon i trivsel, matglede og matkultur, et minne om et måltid verdt å ta vare på.

Fersk suppe med krumme

DETTE TRENGER DU TIL 4:

• 1 kg oksebog
• ½ kålhode
• 1 sellerirot
• 2 gulrøtter
• 1 purre
• 1 løk
• salt og pepper

SURSØT SAUS:

• 1 ss smør
• 1 ss mel
• 2,5 dl kraft fra suppa
• eddik
• sukker

MELBOLLER (krumme):

• 60 gram smør
• 70 gram hvetemel
• 1,2 dl kokende vann
• 2 egg
• 1 ts salt
• 1 ts sukker
• 1ts muskatt

SLIK GJØR DU:
Kok kjøttet i 1 1/2 time, husk å skumme av for klar kraft. Kok de grovkuttede grønnsakene møre det siste kvarteret av koketiden. Sursøt saus lages med meljevning, spe med varm kraft og smak til med sukker og eddik. Melboller: Smør og vann kokes opp, rør i melet, kok opp igjen, tas av platen når det slipper gryten. Avkjøl. Rør i eggene, et om gangen, tilfør krydder. Lag små boller med en teskje og la de trekke i kjøttkraft.
Denne retten spises ofte som suppe først deretter kjøtt, grønnsaker og rikelig med sursøt saus og kokte poteter til som hovedrett.

FOTNOTER:
1) Når det gjelder mat som brukere ikke spiser opp så kan dette blant mange offentlige institusjoner bli betydelige mengder med svinn. Danmarks største sykehus har endret fra storkjøkken til et mer brukertilpasset kosthold med en meny som gir brukerne flere valgmuligheter. Dette har ført til redusert svinn og økt lønnsomhet.
2) Kapp bo og servicesenter var ikke tilfeldig valgt. De har hatt egen kokk og eget kjøkken sentralt plassert i hjertet på senteret synlig for alle med lukter og lyder som bygger opp forventning til gode måltider. Lyden og luktene forsvant for halvannet år siden til fordel for en storkjøkken løsning. Maten ble produsert et annet sted og tilkjørt hjemmet for oppvarming og servering. Politikerne i kommunen fattet vedtaket etter sigende å ha fått 27 tettskrevne sider fra en ekspert på området som hadde argumentene klare. Bedre økonomi og bedre næringsinnhold i maten var noen av fordelene som politikerne falt for. Og storkjøkkenmat ble det. Likevel, noe gikk ikke helt etter planen. De gamle likte ikke den nye, moderne og sunne maten. De protesterte, slik ville de ikke ha det. Kloke politikerne forandret mening. De eldre har nå fått tilbake sitt kjøkken, sin kokke og kjente matretter tuftet på lokal matkultur.
3) Forskning på mat på sykehjem – 570 av 886 sykehjem i Norge har deltatt på undersøkelsen som Heidi Aagaard fra Høgskolen i Østfold har utført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Hun har spurt beboere i Østfold, samt ledere både for sykehjem i hele landet og kjøkkentjenestene de bruker. Konklusjon: Nye retningslinjer for ernæring trengs.

( Artikkelen er tidligere publisert på slowpix.org)

Karvekål

Jeg vil spise våren er ut utrykk som stammer vår store dikterhøvding og samfunnsrefser Bjørnstjerne Bjørnson som bodde på Aulestad i Gausdal.

På Aulestad nær Lillehammer kom våren ofte sent. En mai måned hvor Bjørnson hadde vært syk, så ham frem til mat med smak av vårens grøde. Har han uttalt: – Å som jeg lenges æfter karvekål! Jeg vil spise våren! Jeg spiser alt røkelaks; men det er ikke nok. Mer vår mellom tænderne. I anledning dagen 100 år etter Bjørnsons død satte jeg karvekålsuppe på menyen i går 17. mai. Tradisjonsrik, sunn og kortreist mat.

Slik lager du karvekålsuppe a la Bjørnson

Jeg leste nettopp følgende innlegg om upasteurisert melk. Som artikkelen viser, er organisert salg av upasteurisert melk ikke bare forbudt i Norge, men Folkehelseinstituttet advarer også mot å åpne for salg.

Siden Slow Food og Oikos har noenlunde sammenfallende interesser, hvorfor kan de ikke samarbeide?

Chermoula

(Choumicha Acharki)
Chermoula er marokkos svar på pesto og er en typisk marokkansk saus hovedsakelig servert med grillet fisk. Det går også godt med andre retter på grunn av sin harmoniske blanding av smaker og aromaer. Den særegne ingrediensen i chermoula er arganolje. Arganoljen kommer fra nøttene på argantreet (Argania spinosa) som bare vokser i et begrenset område i sydvestlige del av Marokko. Smaken på oljen minner om nøtter og toast.

Slik lager du chermoula

I siste nyhetsbrev fra Slow Food internasjonalt ble det satt fokus på norsk lakseoppdrett og hvilke virkninger den har globalt. Den kanadiske filmskaperen Damien Gillis gir sjokkerende avsløringer om norsk lakseoppdrett. En næring som forårsaker store globale, sosiale og miljømessige ødeleggelser. Dokumentaren som var en en del av Pure Salmon Campaign’s Global Week of Action er nå tilgjengelig på nett. Norge har imøtegått noe av kritikken fra utlandet i en artikkel 3. mai på fish.no der de spør om hvem som skal definere bærekraftig havbruk.

Hva mener du? Er norsk lakseoppdrett bærekraftig eller ikke. Gi utrykk for din mening i en avstemning

Se dokumentar som viser virkningene av norsk lakseopdrett

Veta la Pama

Kan du tenke deg et fiskeoppdrettanlegg som ikke fôrer fisken på tradisjonelt vis. De fleste av oss er enige om at norsk oppdrett av sjømat har vært et eventyr økonomisk. Akilleshælen har vært fôringen. Det er noe ulogisk over det at det skal gå med 2-3 kilo fisk for å produsere 1 kilo oppdrettlaks. Næringen vrir seg unna med innfløkte regnestykker og bortforklaringer. Når det er store penger innvolvert så skyver man ofte ubehagelige fakta under teppet og håper ting skal gå over. Tilbake til tema. Kan du tenke deg opp oppdrettanlegg som ikke fôrer fisken sin. Selvfølgelig sier du, men hvordan kan det gå til. Fisken må jo ha mat. Et slikt anlegg finnes faktisk i virkeligheten.

Les mer om bærekraftig fiskeoppdrett

Jordbær

Mens vi venter på den norske jordbærsesongen, kan vi ta et skråblikk på det syltetøy vi kjøper i matbutikken utenom sesongen.

Dialektutrykket, nærmere natur’n kjæm du itte kjenner vi fra reklamen til matgiganten Orkla. Utrykket stammer fra Prøysenland oppe på Hedmarken. Orkla forteller også i en lignende reklame: – det er ikke helt slik vi lager syltetøy. Reklamen i nasjonalromantisk stil hvor alt var harmonisk og vakkert, hvor en stor samling norske mor godhjerta utgaver nynnet på Prøysen melodier. Det skal forlede oss til å tro at alt av syltetøy fra Nora er hjemmelaget, etter gamle og tradisjonsrike oppskrifter og med bær fra Norge. Dette stemmer ikke.

Slow Food med sitt “jord til bord” prosjekt besøkte i fjor Lisa Syltetøy på Vøyenenga i Bærum. De kunne fortelle oss om kvoter og den lille andelen av norske bær i det syltetøy som ble brukt i norsk næringsmiddelindustri.

Sannheten er at bare ca 25% av bærene i norskt jordbærsyltetøy er med jordbær fra Norge. Jordbærene i det norske syltetøyet er hovedsaklig importbær fra Polen. Og om lag halvparten av norskprodusert syltetøy er baser på importerte bær.Det er for lite jordbær på det norske markedet til å dekke behovet. Eller for å si det på en annen måte ingen gidder å plukke bær i Norge. Bær råtner i skog og åker. Norske jordbærprodusenter blir det også færre og færre av.

De norske jordbær som brukes i norsk næringsmiddelindustri og som du får kjøpt i butikken fordeles mellom produsentene. Statens landbruksforvaltning administerer og fordeler det som er tilgjengelig i form av kvoter beregnet ut i fra fjorårets omsetning.

Om du vil ha norske jordbær ut over sesongen de lyse sommermånedene, så plukk eller kjøp de selv. Hermetisér eller frys ned dine gode nyplukkede jordbær. Du har garantert bær som er kortreiste og hjemmelagede. Nærmere natur’n kjæm du itte.

RELATERT INFORMASJON:
Utenlandske bær i norsk syltetøy
Norsk kvalitet hva er det? PDF

( kildematerialet til artikkelen over har jeg hatt liggende en stund og ble ved en tilfeldighet realisert i artikkelen over. Jeg leste om Facebookgruppen, Jeg elsker norske jordbær. )

Barolo, gateparti

Ikke alle kjenner Piemontes tre B-er: Barolo, Barbaresco og Barbera. To av b-ene er små landsbyer, èn er en druesort. Barolo med sine 697 innbyggere ligger, som så mange andre landsbyer i Piemonte, på en høyde, 301 meter over havet, Barbaresco med 641 innbyggere på 274 meter, og druesorten Barbera finner du over hele regionen. Les mer…

Fiskeriet Sandvika

En ny fiskebutikk startet opp i Sandvika i Bærum 8. april 2010. Fiskeriet Sandvika ligger i Willy Greiners vei 22 i lokalene til tidligere Fredriks Fisk som innstilte virksomheten i januar.

John Rydland Steen ansatt som daglig leder forteller at butikken vil drive i samme stil som tidligere. Fiskebutikken ved bussterminalen i Sandvika startet opp igjen med Fiskecentralen i Oslo inne på eiersiden.
Les mer om og se vieo fra Fiskeriet Sandvika

Jeg har nok en gang reist til Italia for å utvide tekst og bilder på slowpix.org. Denne gangen til den ville og vakre øya Sardinia. Jeg reiste sammen med en av lærerne fra Terramare språkskole for utlendinger i Orbetello, et par timers reise nordøst for Roma. Etter å ha reist med ferge fra Civitavecchia til Olbia, leide vi rom på en agriturismo i nærheten av Olbia kalt Aglientu.

Les mer om turen på Sardinia

Polet på folkemuseet

Det var overraskende og gledelig å lese dagens VG, 12/4-2010 om landbruksministeren sin ”frittalende” og positive uttalelse om norsk drikke med alkoholprosent over 4,7. Jeg var tilstede på makeringen i fjor, 17. april hvor Sider frå Hardanger ble en nasjonalt beskyttet geografisk betegnelse og som vår landbruksminister Lars Peder Brekk sammenlignet med champagne.
Les hele artikkelen

carlo petrini

Slow Food’s karismatiske leder Carlo Petrini retter en advarende pekefinger mot virkningene av genmodifisert mat. I dagens nyhetsbrev kan vi lese om hans bekymringer. Carlo Petrini skriver: – Det er et viktig øyeblikk for fremtidens landbruk, og for fremtiden til planeten vår. Vi synes å ha nådd sluttfasen av en kamp som har pågått i flere år. På den ene siden er de multinasjonale selskapene med deres frø og landbrukskjemikalier, ledsaget av mektige lobbyer prøver å påvirke myndigheter, markeder og fagforeninger.
Les hele artikkelen

Strøm-Larsen på Torshov er en tradisjonsrik kjøttforretning med eget pølsemakeri og er en av få gjenlevende rene spesialforretninger for kjøtt i Oslo. Alf Strøm-Larsen, 4. generasjon i familebedriften tar i mot oss og vi blir iført hygenisk og korrekt kledning for en omvisning i bedriften. Butikken på gateplan viser hva pølsemakerne og de andre medarbeiderne har produsert av egne håndverksmessige produkter. Kjøttdisken bugner av delikatesser og bak disken blir du raskt ekspedert av kyndige fagfolk.

Les mer om pølsemakeren på Torshov